Frekvensomformere
En frekvensomformer er en elektroteknisk enhet som gjør om vekselspenning med en angitt frekvens til vekselspenning med en annen frekvens og spenning.
Laks, annen (fersk fisk)
Atlantisk laks, Salmo salar, benfiskart i laksefamilien. Stor, ettertraktet og spiselig fisk med rødt kjøtt som blant annet kan graves, røkes eller inntas rå.
Paller
Paller brukes som underlag for oppbevaring og transport av fisk. Pallen er spesialbygd slik at en enkelt kan transportere den med truck.
Blåskjell (skalldyr og bløtdyr)
Blåskjell lever av plankton, mikroorganismer og dødt organisk materiale i sjøen, og finnes langs hele norskekysten. Blåskjell kan bli over 30 år gamle og kan bli opp til 10 cm lange. Total dyrkes det opp til 2 mill tonn blåskjell i verden.
Breiflabb (fersk fisk)
Breiflabben finnes i alle dypere deler av norskekysten, men også langs bunnen i dype fjorder. Breiflabben lever av diverse fisk, krepsdyr og blekksprut og kan bli over 25 år gammel.
Trykktransmittere
Et annet navn for dette er trykksensor. Trykktransmitteren måler trykk, vanligvis i væsker og gasser. Trykktransmittere kan også nyttes til å måle nivåer på variabler som væsketrykk og vannstand.
Ørret, oppdretts- (frosset fisk)
Ørret eller aure (Salmo trutta) kalles også for brunørret og brunaure. Ørreten er også en laksefisk og hører til Salmonidae-familien.
Elektronisk fangstdagbok
Elektronisk fangstdagbok benyttes i fiskefartøy for å systematisere egne data et mer effektivt fiske i fremtiden. I følge Fiskeridirektoratet gir også elektronisk fangstdagbok myndigheter mulighet til å følge fiskeriet nærmere. I 2010 ble det innført krav om elektronisk fangstdagbok for fartøy over 21 meter.
Rogn, fersk (andre fiskevarer)
Rogn er navnet på fiskens egg, og eggstokkene kalles derfor rognsekker. Rogn fra stør brukes til kaviar og ansees som den mest verdifulle rogntypen.
Rogn, laks
Lakserogn er egg fra hunnlaksen som høstes like før gyting. Spises tradisjonelt kald og er (avhengig av region) en delikatesse.
Rogn, ørret
Ørretrogn er egg fra hunnørreten. Rogn fra ørret har i likhet med lakserogn store, gylne egg.
Skipselektronikk
Skipselektronikk er en samlebetegnelse på div. elektroniske produkter som brukes i fiskefartøy. Hovedområder innenfor skipselektronikk er; Fiskeletingsutstyr, kommunikasjonsutstyr, navigasjonsutstyr, fangstkontroll og overvåkningsanlegg.
Blåkveite (fersk fisk)
Blåkveite finnes langs hele norskekysten og ansees som en meget god matfisk. Største registrerte blåkveite er 120 cm og kan bli opp til 20 kg. Blåkveita lever hovedsakelig av reker, lodde, polartorsk og diverse fiskeavfall og kan antagelig leve lengre enn 30 år. Blåkveita er en del av flyndrefamilie
Blåkveite (frosset fisk)
Blåkveite finnes langs hele norskekysten og ansees som en meget god matfisk. Største registrerte blåkveite er 120 cm og kan bli opp til 20 kg. Blåkveita lever hovedsakelig av reker, lodde, polartorsk og diverse fiskeavfall og kan antagelig leve lengre enn 30 år. Blåkveita er en del av flyndrefamilie
Tråldører
Tråldører er en innretning som effektiviserer trålfisket. De ligger på siden mellom selve tråleren(fiskebåten) og trålen(fiskeposen), og gjør åpningen til trålen større under tauing. Dette gjør at tråldørene optimerer mengden fangst.
Autopiloter for fartøy
Autopilot er et system av instrumenter som kan lese av styreretningen og kompasskursen og således styre fiskefartøy.
Gyrokompasser
Gyrokompasset består gyroskop med rotor plassert i et system som dreier om en horisontal akse på rotoraksen. Kvikksølvet i gyrokompasser gjør den ballistiske bøylen lite følsom for store og plutselige bevegelser av skip. Gyrokompasser egner seg godt for sjøfart.
Kameraer, termiske
Et termisk kamera konverterer infrarød energi til et synlig bilde. Termisk bildebehandling gir lysforhold full synlighet både i total mørke, i tåke, på lange distanser og gjennom røyk. I fiskerinæringen benyttes termiske kameraer kyst- og havfiskeflåten, lasteskip og redningsbåter, og benyttes til å se sjømerker, skipstrafikk, noter, broer, båter, vrak, oljeflak og andre hindringer.
Satellittkommunikasjonsantenner
Antenner for satellittkommunikasjon benyttes på jordstasjon, og sikrer pålitelige forbindelser til fiskefartøy.
Satellittkommunikasjonsutstyr
Utstyr for satellittkommunikasjon benyttes i kommunikasjon til fiskefartøy under krisesituasjoner der bakkebasert infrastruktur ikke er tilgjengelig.
Trålsonarer
En trålsonar overvåker trålåpningen forholdene rundt trålredskapen. Trålsonarer består ofte av en prosessorenhet, sonarhode og gir bruker et sonarbilde som benyttes til overvåking av trålen.
UHF-radioer
UHF-radio har radiofrekvens på elektromagnetiske bølger mellom 300 MHZ og 3000 MHz. UHF er engelskspråklig forkortelse for Ultra High Frequency.
VHF-radioer- og antenner
VHF-radio benyttes i fiskerinæringen til båt-til-båt samtaler, telefonsamtaler med land og som nødradio. Kystvakt, redningsfartøy og yrkesfartøy i fiske bruker ofte VHF-radioer og antenneutstyr. VHF er forkortelse for Very High Frequency, og VHF-radioer har en radiofrekvens med elektromagnetiske bølger under 300 MHz.
Ankerkjetting
Ankerkjetting blir brukt til å feste ankeret på fiskefartøy. Kjettingen er både sterk og fleksibel og passer derfor godt til dette føremålet. Den tar heller ikke lett skade i hardt vær.
Oppdrettsbåter
Oppdrettsbåter er båter som blir brukt under daglig drift og arbeid ved oppdrettsanlegget.
Redningsdrakter
Redningsdrakter benyttes på fiskefartøy, og er konstruert som en helhetlig topp-til-tå drakt som er 100% vanntett og innehar egenskaper som beskytter mot nedkjøling, beskyttelse og en viss bevegelsesfrihet.
Strømmåling
Norske flytende oppdrettsanlegg er forpliktet til å følge en spesiell standard for å redusere risiko for rømming av fisk. Standarden heter NS 9415 og innebærer blant annet regler for strøm i og rundt oppdrettsanlegg.
Fiskepumper
En fiskepumpe består av pumpe og rør som fisk og vann kan føres i gjennom. Fiskepumper nyttes derfor til å forflytte fisk som befinner seg i vann. Fiskepumper blir ofte benyttet ved sortering eller høsting i oppdrettsanlegg, eller til å tømme fiskeposer på trålere.
Matfisk
Lever i merder og blir foret med pellets som består av marine og vegetabilske oljer og proteiner