Søken om kunnskap om og beskyttelse av det siste kjente uutnyttede marine økosystemet - mesopelagiske arter

AZTI fra Spania leder SUMMER et prosjekt som er finansiert av Horizon2020.

Prosjektet ønsker å få bredere kunnskap om mesopelagiske fiskearter, en kjent
men uutnyttet marin ressurs.

Studien vil utvikle en protokoll for å estimere biomassen av disse artene,
undersøke mulighetene som oppstår ved å høste av disse, og de tilknyttede
risikoene, slik at innhøstingen kan være bærekraftig.

Prosjektet - som varer frem til 2023 - har et budsjett på 6,5 millioner Euro og
består av 22 forskningsinstitutt og firmaer fra ti forskjellige land. Prosjektet har
oppstartsmøte 24-26. september 2019 i Bilbao, Spania, hvor mer enn 70 forskere
er på plass.

Bilbao, 23. September 2019 - Teknologisk utvikling og forskning har bidratt til
betraktelig mer kunnskap om havet og ressursene som finnes der. Det er likevel flere
områder hvor vi har for lite kunnskap, og det er økosystemer i havet som fremdeles
ikke er utforsket. En av disse er det mesopelagiske økosystemet. Dette systemet er
lokalisert på mellom 200 og 1000 meters dyp, og biomassen av mesopelagiske
fiskearter i denne sonen er estimert til å være i størrelsesordenen 10 milliarder tonn.
Dette er ti ganger høyere enn den totale biomassen fisk i havet. Dersom disse
estimatene er korrekte, er de mesopelagiske artene de største kjente marine
ressursene som fremdeles ikke høstes på av mennesker.
Men hvilke arter består dette samfunnet av? Hvilke muligheter finnes det dersom vi
starter å høste på disse artene? Hvordan ville slik høsting påvirke andre marine
organismer og økosystem? Hvilken effekt vil utnyttelsen av disse ha på det marine
miljøet? For å svare på disse spørsmålene, koordinerer det spanske forskningsinstituttet
AZTI et forskningsprosjekt finansiert av Horizon2020. Dette initiativet ønsker å øke
kunnskapsnivået om det mesopelagiske økosystemet for å bedre kunne vurdere
mulighetene og risikoene assosiert ved utnyttelse av dette.
Prosjektet ønsker å utvikle mer nøyaktige metoder for å kunne estimere
biomassestørrelsen, og kvantifisere økosystemtjenestene som mesopelagiske samfunn
bidrar til. Dette er f.eks. hvordan de kan være en ressurs innenfor fiskefôrindustrien,
hvordan den fungerer i den trofiskenæringskjeden og hvilken rolle ressursene spiller
innenfor havets klimareguleringsprosesser.

Innenfor prosjektets ramme vil vi også få kunnskap om hvordan disse organismene
bidrar til sekvestrering av atmosfærisk CO2. I tillegg vil vi utforske i hvilken grad disse
artene kan brukes som kilde til fiskemel og den prosesserte matindustrien, samt som en
mulig kilde for bioaktive komponenter for helse og ernæringsindustrien. forklarer
Xabier Irigoien, forskningssjefen ved AZTI.
For å kunne nå disse målene vil prosjektet høste inn forskningskvoter fra det
mesopelagiske økosystemet. Dette systemet fungerer i dag som matfatet for organismer
på høyere trofiskenivå med stor økonomisk og kulturell verdi, som f.eks. blekksprut,
tunfisk, haier, rokker, dypvannsfisker, sjøfugler og havpattedyr som hvaler og delfiner.
Bærekraftig forvaltning av mesopelagiske arter
FAO skriver i sin siste rapport at verdensbefolkningen kommer til å nå 10 milliarder innen
2050, og vil behøve 70% mer mat for å dekke behovet på dette tidspunktet. Ettersom
verdens fiskerier allerede nå er på et maksimum med tanke på bærekraft, har denne
ressursen møtt mye interesse både som fôr for havbruksnæringen og innenfor helse og
ernæringsindustrien.
For å kunne utnytte denne ressursen på et bærekraftig vis, må vi ha tillitsverdige
estimater på hvor mye som finnes av den, og vurdere hvilke risikoer som er assosiert
med et mulig fiskeri. Vi må gi svar på kritiske kunnskapshull som for eksempel hvor stor
biomassen er og hvordan artene er distribuert i tid og rom, poengterer Irigoien.
I tillegg vet vi heller ikke noe kvantitativt om rollen artene spiller i fangst av CO2. De
mulige fordelene ved å høste disse artene kan være lavere enn kostnaden på grunn av
dens rolle som mat for andre arter eller dens rolle i det globale klimaregnskapet. Vi bør
derfor gjennomføre en større helhetlig vurdering av fiskeriet, før den kommersielle
høstingen starter opp sier eksperten.
Om forskningspartnerne
Det er AZTI som koordinerer SUMMER prosjektet. Forskningsinstituttet spesialiserer seg
på den maritime fiskeriverdikjeden, og å drive med både strategisk og anvendt forskning
for å kunne generere ny kunnskap.
Fra Norge deltar forskere fra SINTEF Ocean, Universitetet i Oslo, NOFIMA, Universitetet
i Bergen og Havforskningsinstituttet.